Duottarij biegga
tanker og dikt
27 september 2012
Låttåsj
Rabásta vájmov væráldij
- márjju
låttåsj fármastuvvá
du vájmo såjij
Gehtjasta vájmojnat ihkeva vuosstij
- márjju
dåppen ájtsa
duv gierugav
- duv låttåtjav
Vidar Andersen 2012
04 oktober 2011
Den siste sti
på den siste sti
- der den svarte fugl flyr
men den må alltid fly
på den siste sti
- har vi alle lagt igjen vår
soabbe
på den siste sti
- sildrer bekken
som stjernen fra himmelen
varslet den nye fødsel
bringer bekken glede
slik den tar med seg ditt smil
fra det speilblanke vannet
- og gjemmer det i sitt hvite jeg
på den siste sti
er gleden evig
i elvenes brus
i elvenes brus
i fuglenes kvitter
i forfedrenes joiker
sorgene er også borte
vasket bort på steinen
ved floden
i forfedrenes joiker
sorgene er også borte
vasket bort på steinen
ved floden
den svarte fugl stilner aldri
- mens elvebrusen overdøver dens gråtkvalte skrik
Nuortakrågge, august 2010
Vidar Andersen
09 desember 2010
Øynenes kraft
deres øyne
som storhavet
bak horisonten
i pupillene ligger det ukjente
det forjettede
rikdom
fattigdom
i hjertet
i sinnet
sorg
glede
man betaler
en høy pris
om man beveger seg
bak horisonten
tapet kan være
ditt livs største glede
men skatten man vinner
som manna
fra det høye
likesom utsendt fra Jubmel
Vidar Andersen 2002
13 desember 2009
I minnene, i drømmene
i minnene, i drømmene
kan alle forstå kjærlighet
ingen kan forstå
de tunge farvel
alle kan knyttes sammen
med dyp inderlighet
ingen kan skilles
uten et avgrunn i hjertet
gi meg vinger
så jeg kan fly
over drømmene
jeg vil aldri lande
jeg vil bare stige
til fuglene bak skyene
gi oss øyne
så vi kan se
minnene
fra årene som var
fra sangen rundt bålet
en sen høstkveld
fra fuglenes kvitring
ved Stuorváldda
fra de gylne moltebærmyrer
ved Rávddájávrre
fra dagene som ebbet ut
på vingene kan vi fly over ditt liv
vi kan aldri mer lande hos deg
vi ser deg allikevel
i minnene
i drømmene
Skrevet til ettårsminnet for min tremenning Erlends uventede og meningsløse bortgang. Takk for alt, kjære slektning og kamerat.
Vidar Andersen, 13.desember 2009
kan alle forstå kjærlighet
ingen kan forstå
de tunge farvel
alle kan knyttes sammen
med dyp inderlighet
ingen kan skilles
uten et avgrunn i hjertet
gi meg vinger
så jeg kan fly
over drømmene
jeg vil aldri lande
jeg vil bare stige
til fuglene bak skyene
gi oss øyne
så vi kan se
minnene
fra årene som var
fra sangen rundt bålet
en sen høstkveld
fra fuglenes kvitring
ved Stuorváldda
fra de gylne moltebærmyrer
ved Rávddájávrre
fra dagene som ebbet ut
på vingene kan vi fly over ditt liv
vi kan aldri mer lande hos deg
vi ser deg allikevel
i minnene
i drømmene
Skrevet til ettårsminnet for min tremenning Erlends uventede og meningsløse bortgang. Takk for alt, kjære slektning og kamerat.
Vidar Andersen, 13.desember 2009
20 september 2006
eg har ein draum som eg lét deg tenka
om du kjem til meg får du sjå
eg har ein draum som eg sjølv vil skjenka
inn til deg om du vonar så
eg veit eg vil deg nærare kjenna
eg veit kor go du er
eg veit ikkje kvifor eg lét deg venda
sjølv om eg flyg frå deg no
eg veit ikkje om du vil meg leva
eg veit ikkje om du får meg sjå
eg veit ikkje om eg vil deg gjeva
ein draum til deg om eg må
Vidar Andersen 2006
om du kjem til meg får du sjå
eg har ein draum som eg sjølv vil skjenka
inn til deg om du vonar så
eg veit eg vil deg nærare kjenna
eg veit kor go du er
eg veit ikkje kvifor eg lét deg venda
sjølv om eg flyg frå deg no
eg veit ikkje om du vil meg leva
eg veit ikkje om du får meg sjå
eg veit ikkje om eg vil deg gjeva
ein draum til deg om eg må
Vidar Andersen 2006
20 april 2006
Vener
Vend før vinden tar deg
Gå bak husnova
Der finn du din veg
Vend før du ligg der
Og du ikkje kan snu
Eg ventar på deg her
Handa mi tek du
Eg vil vera din ven
Eg vil ikkje bort frå deg
Vidar Andersen 2006
Gå bak husnova
Der finn du din veg
Vend før du ligg der
Og du ikkje kan snu
Eg ventar på deg her
Handa mi tek du
Eg vil vera din ven
Eg vil ikkje bort frå deg
Vidar Andersen 2006
Tida
Ein blome har ikkje tid
Ho bare er
Eg ser henne
Eg let henne vere
Tida ho flyt ikkje
Eg sei te henne
Let meg vere
Tida ho renn ikkje
Ho krinsar rundt ein
Ho let meg ikkje vere
Ho er ikkje nokon sin ven
Blomen tar henne ikkje til seg
Blomen ligg der
Tida har anda på henne
Vidar Andersen 2006
Ho bare er
Eg ser henne
Eg let henne vere
Tida ho flyt ikkje
Eg sei te henne
Let meg vere
Tida ho renn ikkje
Ho krinsar rundt ein
Ho let meg ikkje vere
Ho er ikkje nokon sin ven
Blomen tar henne ikkje til seg
Blomen ligg der
Tida har anda på henne
Vidar Andersen 2006
Abonner på:
Innlegg (Atom)