27 september 2012

Låttåsj


Rabásta vájmov væráldij

- márjju 
låttåsj fármastuvvá 

du vájmo såjij


Gehtjasta vájmojnat ihkeva vuosstij

- márjju 
dåppen ájtsa

duv gierugav
- duv låttåtjav


Vidar Andersen 2012



04 oktober 2011

Den siste sti

på den siste sti

- der den svarte fugl flyr


men den må alltid fly



på den siste sti

- har vi alle lagt igjen vår

soabbe



på den siste sti

- sildrer bekken



      som stjernen fra himmelen

varslet den nye fødsel




       bringer bekken glede

slik den tar med seg ditt smil

fra det speilblanke vannet

- og gjemmer det i sitt hvite jeg




på den siste sti

er gleden evig
i elvenes brus

i fuglenes kvitter
i forfedrenes joiker


sorgene er også borte
vasket bort på steinen 
ved floden





den svarte fugl stilner aldri


- mens elvebrusen overdøver dens gråtkvalte skrik








Nuortakrågge, august 2010

Vidar Andersen

09 desember 2010

Øynenes kraft

deres øyne

som storhavet


bak horisonten

i pupillene ligger det ukjente

det forjettede


rikdom

fattigdom

i hjertet

i sinnet


sorg

glede


man betaler

en høy pris

om man beveger seg

bak horisonten


tapet kan være

ditt livs største glede


men skatten man vinner

som manna

fra det høye


likesom utsendt fra Jubmel



Vidar Andersen 2002

13 desember 2009

I minnene, i drømmene

i minnene, i drømmene

  kan alle forstå kjærlighet


ingen kan forstå

   de tunge farvel


alle kan knyttes sammen

    med dyp inderlighet


ingen kan skilles

     uten et avgrunn i hjertet



gi meg vinger
     så jeg kan fly
       
              over drømmene




jeg vil aldri lande


jeg vil bare stige

til fuglene bak skyene







gi oss øyne
       så vi kan se
                                          minnene


fra årene som var


fra sangen rundt bålet
  en sen høstkveld

fra fuglenes kvitring
  ved Stuorváldda

fra de gylne moltebærmyrer

  ved Rávddájávrre



fra dagene som ebbet ut
           




på vingene kan vi fly over ditt liv

    vi kan aldri mer lande hos deg




vi ser deg allikevel


            i minnene

                     i drømmene




Skrevet til ettårsminnet for min tremenning Erlends uventede og meningsløse bortgang. Takk for alt, kjære slektning og kamerat.


Vidar Andersen, 13.desember 2009

20 september 2006

eg har ein draum som eg lét deg tenka
om du kjem til meg får du sjå
eg har ein draum som eg sjølv vil skjenka
inn til deg om du vonar så

eg veit eg vil deg nærare kjenna
eg veit kor go du er
eg veit ikkje kvifor eg lét deg venda
sjølv om eg flyg frå deg no

eg veit ikkje om du vil meg leva
eg veit ikkje om du får meg sjå
eg veit ikkje om eg vil deg gjeva
ein draum til deg om eg må


Vidar Andersen 2006

20 april 2006

Vener

Vend før vinden tar deg
Gå bak husnova
Der finn du din veg

Vend før du ligg der
Og du ikkje kan snu
Eg ventar på deg her

Handa mi tek du
Eg vil vera din ven
Eg vil ikkje bort frå deg


Vidar Andersen 2006

Tida

Ein blome har ikkje tid
Ho bare er
Eg ser henne
Eg let henne vere

Tida ho flyt ikkje
Eg sei te henne
Let meg vere

Tida ho renn ikkje
Ho krinsar rundt ein
Ho let meg ikkje vere

Ho er ikkje nokon sin ven
Blomen tar henne ikkje til seg
Blomen ligg der
Tida har anda på henne


Vidar Andersen 2006