i minnene, i drømmene
kan alle forstå kjærlighet
ingen kan forstå
de tunge farvel
alle kan knyttes sammen
med dyp inderlighet
ingen kan skilles
uten et avgrunn i hjertet
gi meg vinger
så jeg kan fly
over drømmene
jeg vil aldri lande
jeg vil bare stige
til fuglene bak skyene
gi oss øyne
så vi kan se
minnene
fra årene som var
fra sangen rundt bålet
en sen høstkveld
fra fuglenes kvitring
ved Stuorváldda
fra de gylne moltebærmyrer
ved Rávddájávrre
fra dagene som ebbet ut
på vingene kan vi fly over ditt liv
vi kan aldri mer lande hos deg
vi ser deg allikevel
i minnene
i drømmene
Skrevet til ettårsminnet for min tremenning Erlends uventede og meningsløse bortgang. Takk for alt, kjære slektning og kamerat.
Vidar Andersen, 13.desember 2009
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar